Bekkenløsningsplager- av lege Knut Birger Kvist 21.05.2012

Ryggsmerter
0

Bekkenløsing i forløpet av svangerskapet er hormonelt betinget og hensiktsmessig.

Det store spørsmåler blir hvorfor denne fysiologiske processen er forbundet med smerter for ca. 20% under svangerskapet og 5-10% etter fødsel , og i varierende grad.

Det er nok mer forståelig med smerter under svangerskapet hvor de 3 store leddene (symfyse – og IS-ledd ) utsettes for friksjon med økende vektbelastning , der smertefølere overstimuleres lenge nok til at ryggmargs-neuroner blir overfølsomme og sender reflektoriske “fare-signaler” videre ut til omliggende muskulatur som trekker seg sammen.

Slik sammentrekning forsterker presset på f.eks iliosacralleddene , slik at en kommer inn i en negativ spiral.

En kan si at “smerter føder smerter”.

Hos endel er korsryggen involvert med økt sårbarhet ved at her foreligger tidligere episoder med ryggplager.

En kan her snakke om latent overfølsomhet , eller hypersensibilisering som først kommer til syne ved ny provokasjon av ryggmargs-neuroner , via langvarig smertestimulering fra periferien.

Resultatet blir økt “fyringsaktivitet” fra neuronene ved selv rel. små smerte-signaler fra periferien . og deretter reaktiv tilstivning av dype paravertebrale muskler – som igjen presser på hvirvler, der rommet nerverøtter forlater ryggmargen , blir trangere.

Neuropatien inntreffer i forløpet av nedsatt nerverotfunksjon pga det mekaniske stresset både sentralt og perifert.( Neuropati defineres som feilfungerende nerver).

Bekkenløsingsplagene har således startet med smerter i bekken-leddene , men må oppfattes , i tiden etter barsel-perioden , som følgetilstand med involvering av feilfungerende korsrygg-nerverøtter ( radikulopati) og ryggmargs-neuroner – som er blitt overfølsomme i forløpet av , og funksjon av, langvarige smerter fra de 1-3 store bekken-leddene.

Slik overfølsomhetsutvikling innebærer svekkede motoriske , sensoriske og autonome nervefunksjoner.

Motoriske manifestasjoner blir muskelforkortningene ( redusert “motorisk input ” er grunnlaget for muskelforkortningen).

Når hofte-lår og bekken-muskler i denne fasen får svekket motorisk forsyning, vil disse ofte bli stående “forkortet” uttrykt i knuter og strenger som er trykkømme.

Affeksjon av sensoriske nervebaner kan føre til allodyni/hyperalgesi( økte smerter ved trykk samt overfølsomhet for smerter).

Affeksjon av autonome nerver kan føre til økt lokal svetting , kalde hudområder ( pga kontraksjon av kapillærer) , lokal gåsehud.

Ved videre undersøkelse er der stor grad av trykkømhet i musklenes sene-fester.

Noen av musklene vil øke presset på ledd , alle vil øke presset på intramuskulære smertefølere ( nocicepsjon) , og noen , f.eks m. piriformis , vil kunne presse på ischias-nerven.

Således vil en ved neuropatiske, myofasciale smerter, finne både strukturelle endringer som muskelforkortninger ( økt drag på senefester og derved tendinitter/tendinoser) , degradert og svekket kollagen , samt trofiske forandringer. Disse forhold er medvirkende til kroniske smerter.

Bekkenløsningsplager er således et samle-begrep med en rekke smerte-tilstander i hofte/bekken/lår -området med referanse til innervasjons-nivået i korsryggen. Svært ofte finnes dype muskelknuter paravertebralt og svarende til aktuelt myotom ( = muskel med tilhørende motorisk nervesystem inkl. ryggmargsneuroner).

Fellesnevneren er feilfungerende nerver/neuroner , der en slik tilstand kan betegnes som neuropati , der smertene er neuropatiske , da det , etter barselperioden , ikke finnes et bestemt område hvor skade kan forklare smertene. Derfor er slike smerter forbundet med dysfunksjon av både perifere nerver og sentralt nervesystem i ryggmargen med tilhørende nerverøtter ( radikulopati).

Det er altså nervene som er syke , og ikke bekken-leddene.

Det er derfor f.eks ikke hensiktsmessig å stive av de leddene som først var involverte i denne smerte-utviklingen , da det ikke er leddene som lenger er årsaken til de kroniske smertene , selv om de var med på å utløse dem , hvorunder det er sannsynlig at latente korsrygg-plager disponerer i større grad for slike sen-plager.

Det blir derfor svært viktig å rette treningen mot å styrke stabilisator-muskulaturene ( multifidi/rotatores /transversum abdominis etc.) for å forebygge slike sen-plager.

Kvinner med slike plager må derfor ha individuell rehabiliterende fysioterapi i forebyggende hensikt , samt f.eks dyp-nåling ( IMS , se også www.istop.org ) , dersom situasjonen er låst , og pasienten må hjelpes over kneiken.

Er problemet gammelt , kan IMS likevel ha lindrende effekt , der individuell bevegelses-trening blir viktig ved siden av stabiliserende trening.

Nålebehandlingens hensikt er å “løse ut” muskelen som presser på nerver/ledd/trekker i sener/presser på smertefølere.

Behandlingen med IMS rettes mot muskulatur knyttet til både bakre og fremre nerverotsbane.

I korsryggen ( bakre nerverotsbane) blir effekten å dekomprimere nerverøtter som står i klem pga den ervervede ” biomekaniske skrustikke”.

Hensikten er altså å bedre nervefunksjonen til muskulaturen.

 

Etter mitt skjønn er bekkenløsningsproblemet , etter barseltiden, således blitt et korsrygg- problem med sekundære vedvarende plager fra hofter/bekken/lår-muskulatur , og behandles deretter.